Det er noe med julen som får hele kroppen min til å føle glede. Jeg føler så mye spenning at det spretter i kroppen. Juletiden, juleforberedelsene – det er så herlig! Jeg lager lange lister over alt hva jeg skal gjøre og få tid til. Alt som skal fikses og ordnes.
Samtidig så kommer tanken på alle dem som ikke har det bra. For ikke lenge siden var det et ungt par som la ut annonse på Finn, med spørsmål om noen ønsket å låne huset deres i julen, ettersom de selv skulle bort. Responsen viser tydelig at det er mange som har behov for et sted å være, eller som har en drøm om få oppleve en magisk «landlig» jul.
Jentene mine og jeg pleier å sette oss ned sammen og snakke om hva vi kan gjøre for andre. Vi gir alltid penger til ulike organisasjoner. Kirkens Bymisjon gjør for eksempel en fantastisk hjertevarmende jobb. Blant annet har de en kampanje hvor det er mulig å donere 40,- månedlig til en middag til en i rus- og gatemiljøet. Eller gi to julemiddager ved å donere 80,-. Vi har gjort det, og du kan gjøre det samme ved å skrive GLEDE i en sms til 2490. Det gjør også meg glad!
Jeg er glad for å se at begge jentene mine føler samfunnsansvar, og stiller spørsmål ved hva vi som familie kan gjøre for andre.
Allerede som 6-7 åring ønsket Julia seg en gave som hun kunne gi videre til Fattighuset.
Det er også en fin juletradisjon, det å fokusere på å gi noe til andre som trenger det – og ikke bare på hva vi selv ønsker oss.
Juletradisjoner
For meg handler julen om familie, og jeg er enormt familiekjær. Jeg elsker å være samlet over et godt måltid, og jo eldre jeg blir, jo viktigere blir den delen av feiringer. Nettopp det å være sammen. I år feirer Olaf og jeg julen sammen, hos hans eldste bror og kone. Hannah og Julia vil gjerne ha alle samlet, og det er fint at vi kan fortsette enkelte tradisjoner, selv om vi er skilte. Første juledag kommer alle hjem til oss.
Da jentene var små begynte vi med å se «Nøtteknekkeren» sammen før jul, og den tradisjonen tok vi med oss fra New York og hjem til Oslo. Vi pleide å gå i operaen hver desember for å se den, men på et tidspunkt så forsvant dette. I går hadde vi alle fire «familiemiddag» sammen, og da overrasket døtrene våre oss med fire billetter til «Nøtteknekkeren» i operaen, og de fortalte at de hadde savnet denne tradisjonen og ville at vi skulle gjeninnføre den. Jeg ble så rørt over det.
Jan Thomas og jeg går alltid på Hanne Krogh sin julekonsert i kirken. Vi begynte med det da min datter Hannah var liten og sang i barnekoret som var med i konserten, og så har vi fortsatt å gå. Den gir meg så god julefølelse.
Min mor har alltid hatt mange små sangbøker, og jeg husker at det med synging gjorde meg litt brydd da jeg var ung.
Også det at hun leste fra bibelen. Men i dag setter jeg så stor pris på alle disse tradisjonene, som har fulgt familiens julefeiringer. Også det å oppleve høytidsstemningen i kirken, setter jeg pris på. Og jeg mener at disse tradisjonene kan opprettholdes i barne- og ungdomsskolen – uavhengig av religion. Julen er jo like mye tradisjon som religion, for veldig mange mennesker.
Det er noe vakkert over roen, stemningen og lysene i en julepyntet kirke, som alle kan glede seg over. Det er viktig at vi har respekt for hverandres ulike tradisjoner og verdier. Det er jo det julen og førjulstiden handler om, nestekjærlighet! Mine brødre som er muslimske har begynt med juletre hjemme hos seg i Istanbul, og det er noe raust over det å kunne glede seg over andres tradisjoner.
I går gikk jeg gjennom Slottsparken, og det var så nydelig og se byen vakkert pyntet til jul. Det har blitt en ordentlig juleby med julemarkedet og det store pariserhjulet midt i sentrum, og nyåpnede Grand Hotell har virkelig pøst på med julepynt.
Det synes jeg er så flott, jeg liker all julemagi.
For noen uker siden ble julegranen på Universitetsplassen tent, og i Aftenposten ble det skriverier om at juletreet var litt for søyleformet. Da tenkte jeg at trær er som oss mennesker, vi kommer i alle fasonger – og da må jo juletrær også kunne gjøre det.
