Hjelp meg å hjelpe
16274
post-template-default,single,single-post,postid-16274,single-format-standard,bridge-core-3.0.5,qode-page-transition-enabled,ajax_fade,page_not_loaded,,paspartu_enabled,paspartu_on_bottom_fixed,qode-theme-ver-29.2,qode-theme-bridge,disabled_footer_top,qode_header_in_grid,wpb-js-composer js-comp-ver-7.1,vc_responsive,elementor-default,elementor-kit-16494

Hjelp meg å hjelpe

Hjelp meg å hjelpe

Reisen til Guatemala gjorde sterkt inntrykk på meg. 16. desember kl. 2000, kan du bli med på Røde Kors sin juleaksjon på TV2. Sammen kan vi løfte mennesker i Guatemala ut av fattigdommen.

Det er meningsfullt å bidra til få oppmerksomhet rundt viktige saker som dette. Vi kan skape en bedre hverdag for mennesker som ikke er så heldige å leve livet sitt i de trygge rammene som vi i Norge gjør.

I høst reiste jeg til Guatemala med Røde Kors, og etter nesten 40 timer på reisefot kom vi frem til den lille landsbyen Olopa i bananjungelen.

Her bor det familier uten vann og toalett, mennesker som tilhører en ekstremt fattig urbefolkning. De fleste barna går ikke på skole, familiene har ikke penger til klær eller utstyr. Dessuten må barna bidra med arbeidsoppgaver, og med å passe småsøsken fra de er helt små. Det skjærer en mamma i hjertet å høre et barn på 9 år, fortelle at han står opp klokken 0400 om natten for å gå en time dit hvor han skal skjære bananblader som senere skal selges på torget. Eller å prøve å bære den største kannen med vann opp den stupbratte stien fra vannkilden.

Jeg strever med å komme meg opp, og det er ufattelig at barna bidrar med dette fra de er fire år.

Vann- og vedbæring er ofte deres plikter. Så utrolig langt fra den barndommen mine to jenter har hatt, en barndom hvor de fikk lov til å være barn. Til å gå i barnehage og skole, lære og leke sammen med andre barn. Vite at de har en fremtid. Det vet ikke disse! Det er få menn i landsbyen, og de små vokser opp med frykten for at noe skal skje med mammaen og eneforsørgeren i familien.

Jeg møtte Sandra på 12 år, som mistet sin mamma som var i sjette måned med et nytt barn. Hun kom til sykehuset for sent. De fem søsknene ble splittet, og Sandra var så heldig å få lov til å bo hos sin tante Etelvina(28).

I det bittelille blikkskuret på 20 kvm, som huser fem barn og Etelvina.

Seks mennesker sover i to smale sengbrisker, og kostholdet består av tre daglige måltider med Tortillas laget på mais. Det betyr at de er underernærte, barna vokser ikke slik de skal. Sandra er likevel heldig, som fikk et hjem. Hun forteller om en storebror som visstnok lever for seg selv ute i jungelen.

Hver dag kjørte vi halvannen time tilbake igjen til hotellet vårt på slutten av dagen. Mens jeg fikk tine meg opp igjen i en varm dusj, visste jeg at ute i den tette regnskogen pøsregnet det, og at jordgulvet i skuret hos Etelvina nå var fullt av gjørme.

De store kontrastene mellom livene våre var vanskelig å forholde seg til.

Det er lett å føle håpløsheten i møte med slik nød, men det er lyspunkt – og et håp om en bedre hverdag. Røde Kors er på plass, og sammen med mennesker fra det lokale Røde Kors skal de jobbe langsiktig for å løfte menneskene her ut av nøden. De skal være der over lang tid, lære menneskene om ernæring, kompetanse og ikke minst sørge for at barna får skolegang.

FNs Barnekonvensjon slår fast at alle barn under 18 år, har rett til å gå på skole. Og har rett til lek, fritid og hvile.

Jeg tror det er viktig å sørge for hjelp til kvinner og barn, og at et bedre liv kan skapes gjennom utdanning og opplysning. Dette var også mitt fokusområde og hjertebarn gjennom årene som Goodwill-ambassadør for UNICEF.

Det er viktig å kjenne håpet i håpløsheten, og vite at vi kan gjøre en forskjell.

16. desember går årets Juleaksjon av stabelen på Tv2. Mitt julegaveønske er at vi sammen hjelper disse menneskene, som nå har blitt en del av mitt hjerte. Tenk hvis landsbyen får sin egen jordmor. Det kan spare så mange menneskeliv. Og en vannpumpe. Slike små ting kan gjøre en stor forskjell i hverdagen for menneskene i Olopa.

Jeg håper du blir med på Juleaksjonen. Lothe som har vært i sør-Sudan, skal synge, og Petter sitter i panelet og svarer på telefonen. Kanskje er det han som svarer når du ringer:)